«Instruktørenes treningsdagbok» er en serie der instruktørene våre deler litt fra sin treningshverdag – ærlig, praktisk og nøyaktig slik treningen er for tiden. Målet er å vise dere mer av hvordan vi jobber med hundene våre i praksis, hvilke utfordringer vi møter i treningshverdagen, og hvordan vi gjennom systematisk og positiv trening over tid får resultatene vi ønsker.
Vi håper selvfølgelig du blir inspirert, og plukker opp flere treningstips! Gjerne tren sammen med oss, og tagg oss på @hundesenteret.no dersom du deler noe fra treningen din på sosiale medier.
Artiklene inneholder relevante lenker til våre kurs og tjenester, samt produkter fra vår samarbeidspartner Shoppen – For oss med hund.
Del 1: Lise & Goya - Fra lek til apportering
I del 1 møter vi instruktøren vår Lise som for øyeblikket jobber med å lære Goya apport. De har jobbet seg fra ingen lekelyst, til at de nå kan se lyset i tunnelen på apportarbeid.
Lise har virkelig prøvd å få Goya, en samojed på 4 år, til å leke over flere år. Men siden Goya har likt matbelønninger best, har det blitt mest belønninger med godbiter i treningen.
Lek har rett og slett ikke vært den foretrukne belønningen.
Men har det egentlig noe å si for apporteringstreningen?
Ja, mer enn vi kanskje tror. Når en hund leker er den nødt til å blant annet gripe over, plukke, holde og avlevere. I tillegg kan vi få hundene til å løpe ut til leken og komme tilbake med den. En god del likhetstrekk med apporteringen, ikke sant?
Det er fullt mulig å lære en hund apport uten å leke, men man får mye igjen for at hunden liker og ønsker å leke, fordi da kan dette enklere overføres til apporteringstreningen.
Trene på å leke inn leken som belønning
Etter hvert, og etter flere kurs, ble det tydeligere for Lise at utfordringen ikke nødvendigvis handlet om at Goya ikke ville eller kunne leke, men mer om hvordan leken ble presentert og hvilke forvetninger som ble lagt til grunn i selve leken.
Lise var nødt til å tilrettelegge treningen til sin hund. Goya fikk bestemme:
- hvilken type lek som ga vellyst
hvilken type leke som var verdt innsatsen
Denne tilretteleggingen ble avgjørende i treningen.
De første lekene Goya valgte, er ikke de samme som er favoritter i dag. Det er derfor en god forutsetning å velge leker som hunden din liker, og ikke nødvendigvis de du synes ser pene eller kule ut. Tilrettelegging ble helt avgjørende i treningen med Goya. Det handlet ikke om å bruke den «beste» eller den peneste leken, men den leken Goya faktisk syntes var verdt innsatsen. Lise måtte derfor investere i nye og flere leker, og i dag er det lekene med ekte pels fra Doggie-Zen som er favorittene til Goya.
Så, hvordan får man en ikke-lekende Samojed til å leke..? I stedet for å presse fram lek i treningen, startet instruktøren vår Lise med å bruke lek som belønning etter favorittøvelser Goya allerede synes er morsomme å gjøre. Leken ble introdusert mens hun fortsatt var «høy» i stressnivået sitt etter et vellykket moment, for eksempel etter å løpt rundt en kjegle og tilbake. Fartsøvelser synes Goya er morsomt, og hun tok med seg denne energien inn i leksbelønningen. Om så bare for et sekund eller to, er dette mer enn ingen lekelyst. Målet til Lise var derfor å ikke presse på mest mulig lek, men å få Goya til å like å leke de sekundene hu først lekte.
På denne måten ble lek:
- en naturlig forlengelse av positiv trening og mestring
- koblet til fartsfylte og morsomme øvelser
- bygget gradvis opp som en verdifull belønning
Har du lyst til å lære mer om leksutvikling, LP eller apport i form av triks eller hundesporter? Her er aktuelle kurs:
Fire år senere: Lek og begynnende apport
Lise har trent systematisk og godt den siste tiden, og jobbet gradvis med progresjonen. Det er én av grunnen til at vi fører treningsdagbok. Å skrive ned hva man trener på, kriterier, hvilke belønninger som fungerer, og hvordan hunden responderer, gir både oversikt og progresjon over tid. Sikre deg din nye treningsdagbok her, og få full kontroll på treningen du også!
I dag leker Goya godt. Det tok omtrent 4 år før de kunne ha sin første lekeøkt sammen. Derfor var apport en øvelse Lise aldri trodde Goya kom til å tilby frivillig. Takket være god veiledning og systematiske tips på fremgangsmåte på kursene hun gikk på Hundesenteret, kombinert med mye og riktig egentrening, begynte de å se resultater. Treningen ble brutt ned i håndterbare deler, slik at de fikk jobbet med hvert enkelt moment i apporteringen.
I stedet for å forvente en ferdig apport ble øvelsen bygget steg for steg, med tydelige trappetrinn. Det var viktigere med forståelse fremfor tempo. Gjennom god progresjon i leksutviklingen kunne Lise etter hvert også se resultater i apporteringstreningen.
Bitene begynte å falle på plass.
Lise sier de er langt fra ferdige med apporten, men de har kommet betydelig lengre enn det som tidligere føltes mulig. Planen videre er at Goya skal lære å plukke opp ulike gjenstander og komme tilbake med dem, noe som etter hvert skal generaliseres til apportbukk. Det langsiktige målet er å kunne delta i klasse 2 i lydighet (LP), der hun skal ta apporten over hopp og inn i korrekt fotposisjon.
Et ambisiøst mål, men vi må jo selvfølgelig ha troa på at vi får det til, avslutter Lise.
Og selvfølgelig har vi troa! Har du..?
I kommende innlegg deler vi mer fra instruktørenes treningsdagbok, med ulike instruktører, hunder, mål og utfordringer. Vi gleder oss til å vise dere mer!
